Hei.
Jeg heter Christine Gusland og er 19 år gammel. Drømmen om å bo på barnehjemmet i noen måneder har jeg hatt siden barneskolen. I fjor besøkte jeg barnehjemmet for første gang med pappa, søsteren min, Dag Petter og Ingjerd Beate fra Thor Heyerdahl vgs. Etter denne turen ble billettene ned til Peru bestilt. Torsdag 17 juli 2014, var jeg igjen tilbake på barnehjemmet.
23.07.2014 dro vi for å besøke skolen til Prosjekt Peru. Det å få lov til å vende tilbake hit, er utrolig spennende. Jeg ble møtt av en stor gjeng barn som kom springende mot meg, og kastet seg om halsen min. Det å se hvor mye skolen betyr for barna, og få oppleve hvor takknemlige de er for jobben som blir gjort, er ubeskrivelig. Dette er små barn, men allikevel skjønner de at det er på grunn av Prosjekt Peru at de får denne muligheten.
Nå til mandag (28.juli) er det nasjonaldagen i Peru. I den anledning hadde barna satt opp bord og laget mange forskjellige matretter typisk for Peru. De hadde også hengt opp litt klær, og spilte av musikk. Alle kunne gå rundt på de forskjellige borda, og smake på både mat og drikke. Det var latter, glede og mange smil.
For å komme inn til skolen, kjører man forbi mye fattigdom. Når plutselig skolen ligger fremfor deg, blir dette en stor kontrast til resten av området. Skolen er hvit, har en platting til ballspill, og også mye blomster. Dette gjør at skolen i dette triste området lyser opp, og gjør dette stedet til en fantastisk oase. Også klasserommene som i utgangspunktet kun er hvite vegger, er dekorert av fotografier og tegninger. Klasserommene er innbydende, og viser gleden av å få lov å lære.
Christine Gusland