x

Barnehjemmet - Prosjekt Peru

 SAM_0131[1]

Bakgrunn

Barnehjemmet ble påbegynt da Dag Petter Svendsen, som tidligere hadde jobbet for generalkonsulatet i Lima, hadde skaffet seg de nødvendige finansielle midlene han trengte høsten 1992. Byggingen av barnehjemmet startet våren 1993, ved hjelp av en stor frivillig innsats. Prosjekt Peru fikk en gunstig avtale med lokale grunneiere, og ble gitt en eiendom like utenfor Chiclayo, en stor by på nordkysten i Peru. Der ble det satt opp fem små hus som barna og tantene deres skulle bo i. I tillegg ble det bygget et administrasjonsbygg med kontor, kjøkken, tørrvarelager, undervisningssal og gjesterom, og et fjøs. Byggingen tok omlag et år, og i april 1994 var alt klart til å ta i mot de fire første barna.

Livet på barnehjemmet

Det er i dag cirka 20 barn fordelt på fire av fem hus, som hvert er styrt av en tante. Barna lever sammen som i en stor familie hvor alle tar vare på hverandre. Hverdagene er som for ungdommer og barn flest preget av skole, lekser, hjelp til daglige gjøremål som matlaging og klesvask, og mye lek, samtidig som de fleste barna har aktiviteter med barnehjemmets aktivitør og de norske ungdommene som er der frivillig. I helgene legges det vekt på at barna skal kunne gjøre mer som de selv har lyst til, i tillegg til at det arrangeres aktiviteter som dansing, maling, fotball- og volleyballspilling, turer i nærområdet, perling, armbåndslaging og mye annet, også etter hvilke ønsker barna har.

Barna

Barna på barnehjemmet har ulike bakgrunner og kommer fra forskjellige steder i Peru. Felles for dem er at de ikke har foreldre, eller ikke har foreldre som kan ta godt nok vare på dem. Barna kommer oftest fra svært vanskelige forhold, noe som krever at de får tilstrekkelig kjærlighet, omsorg og kvalifisert hjelp på barnehjemmet. Det er derfor ansatt en psykolog på barnehjemmet, som flere ganger i uken holder aktiviteter og samtaler med barna, for å hjelpe dem med å komme over vonde ting som har skjedd dem tidligere i livene deres. Vi ser på dette som kjempeviktig for at barna skal få en best mulig oppvekst. Barna som kommer til barnehjemmet er gjerne fra et halvt år gamle opptil en 10-12 år. Ideen er at de kan bo der helt til de blir 18 år, eller i prinsippet til de blir gamle nok til å ta vare på seg selv og til å ta fatt på egne liv som voksne.

Tantene

Tantene fungerer som fostermødre for barna med alle oppgavene som en mor normalt ville hatt. Det er tantene som uten tvil er viktigst i arbeidet med barna og siden de bor på barnehjemmet og har kontakten med barna til alle døgnets tider. Derfor jobber tantene i nært samarbeid med bestyrerinnen og psykologen på barnehjemmet for å kunne gi en best mulig kvalifisert hjelp til barna, og for å kunne løse de eventuelle problemene som oppstår, best mulig. Tantene har stort sett bakgrunn som lærere, sykepleiere eller liknende, og per i dag jobber det 6 tanter på barnehjemmet.